06.02.2018 Av: Bistand/action Postet i: Bistand/action Tags: bistand/action, kulturforståelse, blogg, kenya, tanzania, grenlandfhs, afrika
Å oppleve en ny kultur

Å oppleve en ny kultur

Det er ikke lenge igjen til Bistand/action setter veien mot både Uganda, Kenya og Tanzania. Og gjett om vi er spente og gleder oss! Under kan dere lese hva som sto i dagboken min etter turen som klassen var på i fjor.

 

 

Det er vanskelig å forklare hvor mye denne turen har gidd meg. Alt fra alle stedene vi har sett. Til alle personene vi har møtt. Og ikke minst hvor ulikt alt er hjemme.

 

Da jeg meldte meg på Bistand/action tenkte jeg ikke så mye over at det var Afrika vi skulle til. Jeg hadde bare lyst til å se fattigdom med egne øyne og se hvor forskjellig verden er. Jeg er den personen som kan ha fått dårlig samvittighet fordi jeg har kjøpt nye klær når jeg egentlig har nokk. Jeg har fått dårlig samvittighet når jeg kaster mat kun fordi jeg vil ha noe annet til kvelds en middagsrestene. Jeg blir lei meg når folk klager på et kaldt klasserom, det er bare en bagatell og vi har til og med mulighet til å ta på mer klær. Jeg synes det er sprøtt at så mange har hytte, det blir på en måte to hjem. Jeg vil ikke ha to hjem når jeg vet at noen ikke har ett. Jeg vet verden er urettferdig. Og jeg vet vi tar det meste vi har for gitt. Jeg var forberedt på å møte noe veldig ulikt hjemme og jeg var forberedt på elendighet.


 

Jeg vet ikke om det er derfor jeg ikke har hatt noe behov for å gråte, fordi jeg var forberedt? For jeg var jo overhode ikke forberedt på hva jeg skulle møte. Jeg var forberedt på elendighet, men det var ikke bare elendighet vi møtte, det var glede, mye glede. Folk her er mer avslappet og det er mer livsgnist. Jeg tror vi har like mye å lære av de afrikanske landene som de har å lære av oss. Jeg tror det beste stedet å leve er et sted mellom Norge og Afrika. Et sted der materiell lykke står mindre en i Norge. Og der kunnskap står høyere en mange av de afrikanske landene.

 

 

 

Det er urettferdig, men det er på vei mot en forandring. Det er også en annen kultur så selv om det er veldig forskjellig fra oss, så trenger det ikke bare være negativt å være et mindre utviklet land. Jeg håper at utviklingen til Kenya og Tanzania ikke legger så mye vekt på materiell og overfladisk lykke. Man må ikke alltid sammenligne andre land opp mot vårt eget. Man må forstå at de er ulike, og jobbe ut i fra det.

  


Respekt, er noe av det viktigste jeg har lært fra denne turen. Man må få respekt av en annen kultur altså av folka som lever der. Og ikke minst så må man respektere hvordan kulturen deres er nå og man må klare å forstå at den er ulike vår. For eksempel når det gjelder å slå barn. Selv om det ikke er greit for meg og min kultur, så må jeg ikke glemme at det er greit og normalt for noen der. Grunnen til det er måten de er oppvokst på, der er det greit å slå.

Man blir i stor grad påvirket av stedet og tiden man lever på. Det er ikke lenge siden det var greit å slå barn i Norge også. Respekterer man ikke at de slår her vil de miste respekt for oss og. Som fører til at man ikke får lov til å hjelpe fordi de ikke vil ha hjelpen. Gjensidig respekt er viktig.

Jeg sitter ikke igjen med dårlig samvittighet, Norge er et mer utviklet land, og vi er heldige. Men Kenya og Tanzania må utvikle seg og da hjelper det ikke å gråte og ha dårlig samvittighet. Jeg vil jobbe her en gang i livet og bidra med noe, og jeg vil forstå kulturen bedre.  

Noe annet viktig jeg har lært av turene i år er at alle har de samme menneskelige behovene. Om det gjelder tørst, sult, kjærlighet, utseende eller energi. Jeg kan ha tenkt at jeg ikke fortjener god mat når andre ikke har mat, eller at det å se bra ut er et velferdsproblem. At når vi ikke har noe annet å klage over så blir det utseende. Jeg har tenkt at når jeg er sliten og trøtt så er det noen som har det verre. Og det er det sikkert, men det betyr ikke at jeg ikke får kjenne på behovene mine.

 

Og jeg har lært at jeg ikke alltid trenger å sammenligne andre land med vårt eget, jeg har fått en større forståelse for fattigdom. Jeg kommer til å fortsette å sette ting i perspektiv når jeg er lei meg eller ønsker meg noe. Det hjelper alltid. Men dårlig samvittighet vet jeg at ikke kommer til å hjelpe. Så jeg skal hvert fall prøve å ikke få det.

 

Jeg har lært mer en jeg trodde.

 

-Helga, stip