08.12.2017 Av: Bistand/action Postet i: Bistand/action Tags:
Moldova- inntrykk etter turen

Moldova- inntrykk etter turen

Det er vanskelig å sette ord på hvordan det er å komme hjem til jul i Norge, etter å ha vært en uke i Moldova. Kontrastene fra europas fattigste land og Norge er så store.

 

Gjennom uken var vi så heldige å fikk vi besøke flere familier. Problemene deres før jul var ikke å finne ut hva de ønsket seg til jul, det var ikke å finne den beste ribben eller det fineste gavepapiret. Deres problemer var mer reelle, mange av de vi møtte hadde problemer som ikke kan sammenlignes med våre. De trengte ikke bare en ny fin jakke, men de trengte faktisk en jakke for å overleve den kalde vinteren som nærmer seg. De trengte ikke den beste ribben, men de trengte mat. Vi som har så mye, vi trenger alltid mer, vi blir på en måte aldri fornøyd med det vi har, så utrolig trist egentlig..

 

 

Vi møtte mye takknemlighet og kjærlighet på turen. Mange ganger under turen stilte jeg meg selv spørsmålet “hvor godt må jeg egentlig ha det før jeg kan hjelper andre”. I Moldova har de ikke like mye som oss, men det var ikke mangel på gjestfrihet og vi ble alltid godt tatt imot når vi kom på besøk, de delte med oss det de hadde.

 

Misjon uten grenser gir ut OCL (Operation Christmas Love) pakker, som inneholder mat til en familie i noen uker. Vi var med å pakket 1300 slike pakker og delte ut til familiene vi møtte. Dette er helt nødvendige gaver som familiene setter stor pris på.

 

Det er så uendelig mange konsekvenser av fattigdom, en av de største er ensomhet. Misjon Uten Grenser som er organisasjonen vi dro med gjør en utrolig bra jobb.  De hjelper mennesker med grunnleggende behov, ikke bare nødvendigheter som mat og klær. Men med å få et trygt felleskap og en lysere hverdag.   De jobber med hele mennesket og mye fokus med emosjonell støtte. De skaper glede og håp, som er helt avgjørende for å få et bra liv. Det er mye som virker håpløst i Moldova, et samfunn som ikke går rundt og en politisk situasjon som egentlig ikke er tilstede. Nettopp derfor er trygghet og et godt felleskap utrolig viktig.

 

 

 

Som sagt er det vanskelig å sette ord på hvilke inntrykk en slik tur gir. Men en ting er sikkert; vi i Norge har så utrolig godt av en slik tur, både for å lære og for å forstå. Kanskje vi kan gjøre mer for andre når man forstår hvor godt vi har det selv. Kanskje et økt perspektiv gjør at vi får det bedre selv, når man er klar over og takknemlig over alt vi faktisk har. Kanskje våre problem ikke blir er så store lenger. Kanskje både vi og Moldova får det bedre om man deler litt mer og sprer litt mer kjærlighet. Det var en sånn tur jeg trengte nå.

 

 Foto: Johanne Wilbrik