Etter 6 spennende og innholdsrike dager på reise, var det enda mer vi fortsatt hadde igjen å oppleve. Og selv om dagene i Israel og de første dagene i Jordan var utrolige i seg selv, så ville mange av oss si at vi sparte det aller beste til slutt.
Søndagen var satt av til den historiske byen Petra. Hit skulle vi opprinnelig på lørdagen, men på grunn av mye nedbør (noe som er veldig sjeldent) ble det dramatiske tilstander denne dagen. Det var derfor veldig mange turister som hadde samme tanken som oss, nemlig å flytte besøket til neste dag. Det resulterte i store mengder med folk i trange ganger av stein, men vi lot oss ikke stoppe av det.
Heldigvis, på grunn av litt dårligere værforhold enn vanlig, var det ikke så varmt som vi tidligere hadde blitt advart av Morten at det kunne bli. Med en behagelig temperatur kunne vi dermed utforske Petra, som for øvrig er listet på UNESCOs verdensarvliste.
Vi hadde med oss en guide som fortalte oss om stedet og alle små detaljer av historie vi ellers ikke ville fått med oss. Da vi hadde gått en stund i kløften, kom vi til slutt ut til en mer åpen plass hvor vi alle ble stående å beundre det som nå var rett foran oss. Innhugget i fjellsiden var en utrolig arkitektur som vi kjente igjen fra bilder vi på forhånd hadde sett av Petra. Nå sto vi endelig her selv og kunne se underverket med våre egne øyne. Her danset vi også skoledansen med ganske mange tilskuere da det var en dag med ekstra mange turister.
Etter noen timer med guide, fikk vi fritid til å utforske det vi selv ville. Vi møttes til slutt ute ved inngangen igjen. Lite visste vi at jordansk TV var i Petra, og direktøren for stedet hadde i tillegg hørt et rykte om at en norsk gruppe hadde danset inne i byen. Han spurte oss dermed om vi ville danse dansen en gang til på direkte TV. Noen av oss ble også intervjuet av TV kanalen, og selvfølgelig tar vi slike utfordringer på strak arm.
Neste dag sto Wadi rum for tur, men før det fikk vi besøke Patriarch Diodoros school, en skole ikke så langt fra hotellet vårt i Aqaba. Vi ble tatt godt imot med arabisk kaffe, nasjonalsangene for begge land og presentasjoner om Jordan. Vi fikk også tradisjonell, jordansk frokost og hadde etterpå en lek hvor vi skulle hviske en setning til hverandre og se hvordan setningen til slutt ble hørende ut. Skolen tok oss også med på et folkemuseum, samt et sted hvor vi kunne se hvor verdens eldste kirke trolig har stått.
Etter skolebesøket var det tid for Wadi rum hvor jeep-safari, kamelridning og middag med beduiner sto på programmet. Jeep-safarien var noe vi hadde gledet oss til, og det skuffet ikke. Vi ble fordelt på flere jeeper og hadde små kappløp med hverandre til vi kom frem til stedet hvor vi byttet ut jeep med kameler. Turen fortsatte dermed på kamelryggen for de som ønsket. Vi hadde et lite stopp midt i ørkenen hvor, utrolig nok, en liten suvenir butikk i et beduin telt holdt sted.
Videre ble vi kjørt med jeep til et sted hvor vi fikk en fantastisk utsikt til en nydelig solnedgang. Vi gikk derifra til fots til en leir hvor vi ble servert middag. Middagen ble tilberedt på spesielt vis, under bakken og dekket med sand. Det var alt fra lam, kylling, hummus, salat og mye mer godt. Dagen i Wadi rum endte her, så det var en trøtt men fornøyd gjeng som dro tilbake til hotellet etter det.
Neste og siste dag på turen ble disponert forskjellig utifra hva vi selv ønsket. Noen ville bare slappe av på hotellet, mens andre ville ha en ekstra dag med strand og basseng på Berenice. Dagen endte med felles middag på restaurant. Hjemreisen sto til slutt for tur, så kl. 01:30 var vi alle på bussen med kofferten ferdig pakket.
Nå sitter vi her i litt mindre varme Norge, med minner og opplevelser vi aldri ville vært foruten.