Nå har vi ankommet LA! Her er et sammendrag etter Oklahoma!
Etter to Fine dager i Oklahoma, gikk turen videre til Amarillo i Texas. Amarillo er kjent for halve biler som er plantet fint ned i jorden. Disse ble selvfølgelig besøkt og det var ikke akuratt lite vind vi ble møtt med! Men til tross for det så var det en utrolig kul opplevelse. Dette var en nokså rolig dag, noe som var godt etter mange lange dager.
Etter en dag i Texas la vi veien vestover. Dagens mål var Albuquerque, New Mexico. Denne kjøreturen ble allerede fra første stund ganske annerledes, da det ikke var et frossent landskap vi såg ut vinduene lengre. Nå var det prærien vi skulle kjøre gjennom. Første stopp var i Tucumari, New Mexico. Litt sightseeing, eldste bensinstasjon som fortsatt er åpen langs Route66 og lunsj på «Kix Route66». Tucumari fanger virkelig småbyfølelsen Langs den gjenværende turen til Albuquerque tok vi oss en off-road tur utpå prærien. Ved ankomst og etter innsjekk skilte gjengen lag i Albuquerque. Jentene dro på shopping, mens gutta dro for å kjøre go-kart. Turens sjåfører havnet på første og andre plass, noe som enten er veldig betryggende eller veldig skummelt. Middagen denne dagen tok vi på «Rudy’s country store and Bar-B-Q», hvor vi opplevde en litt ukonvensjonell måte å bestille mat på. Her valgte man kjøttet man ville ha, også fikk man brød med på kjøpet. Alt i alt var det et godt måltid, en interessant matopplevelse og en fin slutt på dagen. Herfra gikk resten av kvelden rolig for seg.
Denne dagen satt vi for det meste i bil. Det var det ikke alle som var like glade for. Turen startet i lille Gallup, New Mexico og endte i enda mindre Page, Arizona. På veien stoppet vi innom Canyon de chelly der vi kjørte rundt gigantiske fjellmonumenter også kalt mesa. Vi kunne ikke drømt om bedre vær så her ble tatt en god del fine bilder. Det er usedvanlig bemerkelsesverdig forskjell på hvordan USA velger å framheve sine nasjonale skatter kontra hvordan det er i Norge. Som ved nesten alle monumentene vi har besøkt så er det lagt opp slik at man kan kjøre rundt monumtene isteden for å gå, som man kanskje ville gjort i Norge. Naturen her er usedvanlig vakker med fjellmonumenter og øde ørken, man begynner å tenke om kanskje der er slik det ville vært å gå på Mars om mars hadde hatt jordens atmosfære og liv. På kvelden etter vi hadde kommet frem spiste vi på pizzahut, og det var nok mange glade for. En sliten gjeng lei av 10 timer i bil dro deretter tilbake til hotellet for å ta kvelden, klar for neste dag der vi skulle kjøre til Grand Canyon.
Været her i USA har hatt ekstreme humørsvingninger, noe vi har fått erfart. Ankelsokker #vårkjærestip, tynne klær og klær ikke helt etter været har vært en gjenganger og vi har fått utfordret oss selv. Men vi har kjempet oss gjennom snøstorm, vind, sol og regn og humøret har alltid vært på topp! 
Vi dro fra hotellet i Grand Canyon klokken 0900 i håp om å komme til Kingman, Arizona. Dette var mere ambisiøst enn vi så for oss, det var nemlig snøstorm og vi undervurderte mengden med snø som møtte oss. På kjøreturen så vi flere biler som hadde satt seg fast og vi endte opp med å hjelpe et par fra Australia med å komme seg videre til Las Vegas. Dette tok litt tid med tanke på at de aldri hadde sett snø før og fruen som satt bak rattet var ikke riktig klok på hvordan man skulle manøvrere en bil i snø. Dette gikk jo bra etter en brøytebil dukket opp og anbefalte oss å dra til en liten by kalt Williams. Dette rådet tok vi med tanke på at vi hadde mistet den andre halvdelen av kompani route66. Vi kom oss til Williams og der møtte vi den andre bilen. I denne bittelille byen tok vi et stopp på en shell-stasjon for å planlegge ruten vår til Kingman. På bensinstasjonen møtte vi på en stusselig kar som kalte seg Pitts og hans sønn Little Pitts. Han var en pratsom fyr og var høyst fascinert over at vi kom fra Norge og nå befant oss i lille Williams. Han fortalte oss om hans manglende ski-egenskaper. Etter omtrent 15 minutter sa vi hade til Pitts og prøvde oss på hovedveien til Kingman. Etter en stund stoppet vi på Seligman for å spise lunsj på en trivelig café/suvernirbutikk kalt Road runner. Når vi kjørte derfra viste vi heller ikke hva som kom oss i møte. Flere ulykker hadde skjedd på hovedveien til Kingman og dette førte til en alvorlig lang kø. Vi holdt humøret oppe til tross for dette men det som gjorde folk litt oppgitte var at køen resulterte i fulstendig kresj med våre Las Vegas planer. Dette var nemlig dagen vi skulle innom Vegas en snartur. Men som sagt så holdt vi humøret oppe. I det vi ankom kingman etter en time i kø så ser vi et prakteksemplar på hva som skjer med en by i de forente stater etter noen centimeter med snø. Alt var stengt, inkludert det museumet vi skulle på istedet for storbyen Las Vegas. Dette møtte vi med et «jaja» og tok en aldri så liten snøballkrig til hotellrommene var klare. Etter noen timer avsluttet vi dagen på wallmart og tok middagen på McDonalds for tiende gang. Alt i alt en spennende og gøyal dag til tross for hindrende vi møtte på veien.
Xoxo route 66