Denne uka har Action og Bistand vært på blåtur. Vi fikk beskjed om å være ferdig pakket søndag kveld. Etter dette kunne alt skje.
Mandag ettermiddag fikk vi melding om å komme til minibussen. Alle vinduene var dekket til, så vi fikk ikke se hvor vi skulle, eller hvor lenge vi skulle kjøre. Det kunne være ti minutter, eller ti timer. Vi visste heller ikke hvor lenge vi skulle være borte. Vi ble fratatt mobiler og klokker, så vi ikke kunne jukse og se hvor vi var eller hva klokka var.
Etter sju timer stoppet endelig minibussen. Vi var på fjellet. Et sted i Norge. Vi fikk ikke mobilene før morgenen etter, og det var først da vi fikk vite at vi var mellom Voss og Bergen et sted. Samtidig fikk vi beskjed om at vi skulle kjøre Skandinavias lengste og høyeste zipline! Dermed satte vi oss igjen i minibussen på vei til Flåm. På veien kjørte vi gjennom Voss sentrum, og så mange skilt og plakater med reklame for fallskjermhopp. Litt rart siden det var stengt på grunn av korona. Videre fra Voss kjørte vi på en grusvei og stoppet på en parkeringsplass. Hverken Randi eller stippene sa noe. Da vi så oss rundt var det bare enda flere plakater med folk som hoppet ut av fly. Lengre borte så vi en rullebane, og det var da vi innså at vi faktisk skulle hoppe i fallskjerm. Etter så mange beskjeder om at det ikke kom til å være mulig hadde vi lagt fra oss ideen om at det kom til å skje. Men her var vi.
Seks timer senere hadde absolutt alle i klassen kastet seg ut av et fly 4500 meter over bakken.
Etter verdens beste overraskelse og blåtur kjørte vi på onsdag tilbake til Grenland. Dette var siste gangen klassen dro på tur sammen, og siste gang vi satt i minibussen sammen. Vi har hatt det helt fantastisk på tur. Tusen takk til Randi aka verdens beste arrangør, turplanlegger og inspirator, som har gjort disse turene til tidenes opplevelse for alle oss på Action og Bistand. Tusen takk også til stippene våre som har skapt god stemning og samhold i klassen vår. Vi er veldig glad i dere og takknemlige for alt dere gjør for oss<3