Vi fortsetter reisen vår i vakre Italia og har nå slått oss ned på det siste hotellet, i Lido di Camaiore. Her har vi allerede tilbrakt en fridag hvor vi fikk selv velge hva vi ville bruke dagen på. I dag sto en dagstur til Firenze, med et lite stopp innom Pisa, på programmet.
Vi startet dagen med en nydelig frokost klokken 7. Videre var det avreise klokken 8 og en halvtime senere sto vi på Mirakelplassen og hadde det skjeve tårnet i Pisa rett forut. Her var kameraene oppe på rekordtid. Tiden gikk så alt for fort, så en kort time (og et par hundre bilder) senere satt vi i bussen igjen mot Firenze.
Værvarselet for dagen viste en del nedbør i den tiden vi skulle ankomme Firenze, og selv om man ikke alltid kan stole på værvarselet så stemte det desverre ganske bra denne gangen. Det startet nemlig å regne i det sekundet vi stoppet bussen i byen, og paraplyene og regnponchoene vi hadde hatt så god bruk for tidligere i Roma, fikk igjen gjøre nytte for seg.
Som barske nordmenn trosset vi regnet og startet byvandringen i grupper. Den første posten var domkirken. Dette var et praktfull syn da utsiden av kirken var like fin, om ikke finere, enn innsiden av kirker vi har sett tidligere. Den skal ha vært den største kirken i Italia helt til Peterskirken ble bygget.
Post nr. 2 var Ponte Vecchio, den mest kjente broen i Firenze. Her ble vi fortalt at før i tiden var det slaktere og garvere (folk som arbeider med skinn) som hadde sine utsalg på broen. Nå blir det brukt til gullsmeder og smykkebutikker.
Neste post ut var Pittipalasset. Dette blir idag brukt som et kunstgalleri, men var altså et palass eid av Pitti-familien, og senere kjøpt av Medici- familien. Videre gikk turen til Ufizzigalleriet. Tidligere brukt som administrasjon for byen, men er nå et kunstgalleri fullspekket med velkjent kunst.
Post 5 var Piazza Signoria, en stor åpen plass som regnes for å være sentrum av byen. Normalt er en slik åpen plass formet som et rektangel, men her var det formet som en «L». I tillegg til å være et sentrum i fysisk forstand, er det også et sentrum for byens politikk.
Neste stopp var Santa Croce. Her står Basilica di Santa Croce som er en stor kirke der blant annet Michelangelo er gravlagt. Foran kirken er det en stor åpen plass som blir brukt til julemarked i desember og som arena for en stor fotball begivenhet i juni, hvor de spiller på sand og slåss mer enn de spiller den type fotball vi kjenner til.
Siste stopp på byvandringen var ikke et historisk sted, men en velsmakende og fortjent is. Den italienske isen, eller gelato som det heter så fint, slo godt an atter en gang.
Vi fikk litt fritid i noen timer etterpå. De ble brukt for de fleste til å få i seg litt mat og deretter litt shopping. Vi møttes igjen for å gå opp til Michelangelo-høyden. Selv om vi hadde hatt små byger med regn siden vi ankom byen, begynte det å regne kraftig da vi skulle gå opp dit. Så naturlig nok var vi litt lei av regn og dermed våte og gretne, men smilet kom fort tilbake da vi sto på høyden og fikk en fantastisk utsikt over byen. Dagsturen til Firenze endte her, og i skrivende stund sitter vi på bussen på vei tilbake til hotellet. Det blir en deilig middag i åtte-tiden etterfulgt av hvile og søvn. Morgendagen venter nemlig med nye opplevelser.
Ciao for now!