I forrige uke fikk skolen besøk av Elisabeth Waithera fra Mathare i Nairobi, som er den nest største slummen i Kenya.
Møtet med Lizzy var både interessant og lærerikt. Dessuten var det svært inspirerende å få møte en person med så sterke historier, som samtidig utstrålte så mye optimisme og pågangsmot.
Lizzy kom for å fortelle oss om sitt arbeid i hjemlandet. Der samarbeider hun med rapperen og politikeren Billian på dagsenteret Billian Music Family som de sammen har opprettet. Hun holdt foredrag for klassen vår, samt Reiseliv og Backpackerne.
På foredraget fikk klassene innblikk i hvordan det var å vokse opp i en slum i Kenya, og hvordan det er å bo der nå – både som voksen og som barn. Lizzy forklarte hvordan livet i Mathare kunne være tungt for barna, som kunne bli utsatt for både alkoholisme, trakassering og til og med drap i nære relasjoner. Det kom tydelig frem at hun og Billian la hovedfokuset på barna i Mathare, siden byens fremtid hviler på deres skuldre. Det er derfor de opprettet dagsenteret Billian Music Family, som gir skolebarn et trygt og rolig sted å gjøre lekser og også presenterer dans og sang for barna. Dette er viktig for barnas mulighet til utdanning, og for å danne deres vei ut av tyveri og vold og inn i musikk og vennskap.
I tillegg til å få høre hvordan det er for barna i Mathare, fikk klassen også sett dokumentarfilmen som på norsk heter «Vi er Kenya» fra 2017. Der fikk vi se grafiske bilder av korrupsjon og protester i Kenya og ofrene det har etterlatt seg. Samtidig viste filmen hvordan dagsenteret lysnet barnas hverdag og ga dem et håp for fremtiden.
Etter dokumentaren holdt Lizzy et lynkurs i swahili for oss. På kun kort tid lærte vi oss å hilse, fortelle hva vi het og hvor vi kommer ifra. Dette er nyttige fraser å ha med seg på Afrika-turen, som vi skal på til våren.
Senere samme uka samlet Randi Irene klassen hjemme hos seg for kveldsmat, og et siste farvel med Lizzy. Det er trygt å konstantere at møtet med Lizzy satt spor i oss alle. Å få møte et så hardtarbeidende menneske med så mye ståpåvilje var både inspirerende og motiverende. Hennes utrolige historier fra slummen, og artige fortellinger fra barndommen, er utvilsomt noe vi alle tok lærdom av. Selvom det var trist å måtte si hade, ble dette en veldig koselig kveld. Det var også en stor trøst at vi heldigvis kommer til å se henne igjen når vi reiser til Kenya og Billian Music Family i februar.
Gjengen er nå ekstra spente og klare for Afrika-turen vi har foran oss, og vi kan nesten ikke vente med å få treffe kjære Lizzy igjen!